Selv om mange bobilister lengter mer etter juli enn jul, blir julaften ekstra leken når far får Lego i julegave.
Far har nemlig aldri vært en ekte «Lego-unge». Du vet, en av de med tålmodighet til å bygge fantastiske kreasjoner av klosser i alle farger. Han vil heller ha klosser under hjulene og bobilen i vater, slik at han kan sprette håndbrekkboblene. Kanskje fikk far rett og slett utdelt feil klosser da han var liten?
For med 6+ på kartongen skimtet både far og de humrende giverne at byggingen av en Lego-bobil kanskje lå innenfor fars kompetanseområde.
Detaljert instruksjon
En av det mannlige familieoverhodets store svakheter er manglende interesse for bruksanvisninger og konstruksjonsmanualer. Men her ble alle fordommer snudd på hodet. For mannen på snart 60 innså – allerede før de 385 klossene traff bordet – at her holdt det ikke med en stadig mer sviktende intuisjon og troen på store mengder flaks.
Instruksjonen ble lest møysommelig. Når den i tillegg maks innebar montering av fire brikker per side, fungerte den overraskende godt. Den eneste frykten oppsto ved at byggingen skjedde med poser i nummerert rekkefølge. Da det allerede etter første pose lå fem klosser igjen på bordet, steg pulsen. Plutselig fikk han et déjà vu fra barndommens puslespill, som kun hadde riktig antall brikker ved første gangs bruk.
Da var det godt med en yngre generasjon på besøk i huset. De kunne forsikre om at det alltid følger med noen ekstra klosser «for sikkerhets skyld».
Min andre bobil
Etter to timer var alt montert etter beste evne, og resultatet ble godkjent. Nå skal det sies at sluttresultatet ikke var drømmebobilen. «Min andre bobil» fremstår tydelig med en alkove og køyesenger bak. Det er litt motstridende for en «silver camper» som ønsker langsgående enkeltsenger som kun blir til dobbeltseng på fredager.
Siden vi kaller vår gamle, gode Laika for «Hytta», er det bare naturlig at vår miniatyrutgave får navnet «Annekset». Og jeg skal være raus nok til at Annekset skal få bli med på tur dit vi tar med Hytta.
En idé for barnebarnet?
Sjansen er liten for at far med dette er blitt bitt av basillen og heretter blir å finne dypt konsentrert over kjøkkenbordet med Lego. Men det dukket opp en tanke som er litt mer seriøs underveis i byggingen.
Dette må jo være ideelt å ha med i garasjen om man skal fylle bilen med et barnebarn i alderen 6+. Når det blir litt for rolig på en bobilparkering eller campingplass uten utstrakt aktivitetstilbud, er det bare å lure frem esken med bobil-Lego. Da blir det garantert noen gode timer med rolig kaffedrikking i solen, mens andre ledds arving sitter opptatt med klossene.
Og tenker du at det er et engangstilfelle, så er løsningen enkel: Ha en plastboks til den ferdige bobilen. Demonter den totalt før neste forflytning, og si at det må ha vært fartsdumpene som har ødelagt den. Vi vet jo alle at barn liker å gjøre det samme om og om igjen. Så her ligger det muligheter.
Med det ønsker jeg dere alle en fortsatt god jul, og et kommende godt bobilår!
