Det er alltid et høyt spenningsnivå når vi tar Laikaen ut for årets første overnattingstur. Slik var det også i år. For fungerer egentlig alt før man skal ut, og hva har man glemt å ta med seg?
Jakten på tidlig sommer
Da jeg bodde på Romerike, sa vi at om skaraen bar en velvoksen mann til St. Hans, så blir det sen vår. Etter noen titalls år på Sørlandet har jeg imidlertid blitt overbevist om at jeg som klimaflyktning slipper snøen og budskapet om å grave deg ned i tide. Når klimaendringene i tillegg gir oss sommerfølelse i midten av april, er det jo bare å få hytta (les bobilen) på veien.
Noe nytt er det alltid, selv om det begynner å bli noen år siden jomfruturen med bilen. Og da ikke ment som at hun ved siden av lenger er i den tilstanden, men at vi debuterte som bobilturister på egne hjul.
Da teknikken utfordret tålmodigheten
Årets lærdom lå i at de som bygger bobiler, med vilje plasserer ut sikringer på flere steder enn kun i sikringsboksen. Dette er nok gjort for at vi som har det mest i kjeften, skal holde den lukket. Dette i frustrasjon over manglende praktiske evner. Da vi ikke fikk kontakt med bodelens vanlige funksjoner uten å være koblet til landstrøm, begynte vi å bytte sikringer fra plass én og utover. Først etter hjelp fra kunstig intelligens ble vi oppmerksomme på at det finnes noen flatsikringer i større utgaver rett ved bodelsbatteriet.
Påfyll av ferskvann kunne gjort om Laikaen til et ekstra stort akvarium. Dette om ikke en sensor i bakhodet slo ut på tidsbruken for å fylle plasttanken. En liten sjekk viste at det gjensto halvannen centimeter før den rant over, selv om måleren viste en tredjedels fyllingsgrad.
Fullt i Tønsberg, men redningen var nær
Med alt dette på plass bar det av sted til middagsinvitasjon i Tønsberg. Ekstra hyggelig værmelding gjorde at vi doblet innkjøpet av solkrem for sikkerhets skyld. Vi var trolig ikke de eneste, for da vi ankom Tønsberg fredag ettermiddag, var det fullt på både Korten og Stensarmen.
Heldigvis visste vi om Danholmen på Nøtterøy, eller Nøtterøy Bobilparkering som den egentlig heter. Den ligger så nærme gangbrua over til brygga i Tønsberg at vi knapt rekker å tråkke i gang elsyklene før vi er en del av Tønsbergs uteliv.
Vår egen «ankerdram»
Med litt hastverk ved ankomst måtte vi bryte en liten tradisjon. For der andre i Risør reiser ut i båt og har ankerdram, har vi innført våre «håndbrekkbobler». Når vi er på tur, betyr det at når bilen står på klossene og brekket er trukket til, så åpnes en flaske med bobler som nytes på utsiden av Laikaen. Reserveløsningen ble at vi fikk bestilt en flaske ved ankomst på Esmeralda på brygga.
Men jeg nevnte jo at spenningen med første tur også ligger i om alt er med. Erfaringen er at om jeg har husket både boblene OG kjerringa, så løser ting seg uansett. Det betyr ikke at vi husket absolutt alt. At jeg selv har ansvar for å få med meg ullsokkene, kom som en nyhet for meg. Og mangelen på presskannekaffe ble løst gjennom et besøk i den lokale Spar-butikken.
Så da er det vel bare å slå fast at bobilsesongen 2026 er offisielt åpnet også for Laikaen, kjerringa og meg!